I felles skap 2

Jeg innrømmer at grunnen til at jeg syns det er artig å skrive om samboerne mine, er at jeg overhodet ikke passer inn i et kollektiv med 7 gutter, som jeg innrømmer at jeg ikke brenner etter å bli kjent med. Så kanskje jeg er litt slem. Men skitt au. Litt skal jeg vel ha igjen for å bo her, og anonyme er de også.

Viggos klesvask hengt opp på forskriftsmessig gutt-i-kollektiv-måte



Viggo minner aller mest om tegneseriefiguren Viggo (for de som kjenner til han), det vil si at han har en dårlig holdning, er tynn og blek, og kjører en slapp datanerd-stil kombinert med langt hår og pjuskete kinnskjegg. Viggo er fra Førde og er en litt mer stille type enn Kim Georg, men han klarer liksom å gjøre like mye ut av seg allikevel. På en måte er han den hyggeligste hittil, for han henger mye rundt både i gangen og på kjøkkenet, og har til og med vært og banket på hos meg og spurt litt om sofaen og sånn, og informert meg endel om de andre som bor her (på en ikke fullt så negativ måte som Kim Georg).

Viggo er alltid veldig opptatt av hva jeg spiser, og hva jeg har handlet. Han har inspisert posene jeg har satt på benken titt og ofte, og jeg må innrømme at det satte meg litt ut første gang det skjedde. Jeg trodde først han var den ryddige typen som lurte på hvorfor i helvete jeg hadde rota på benken, men egentlig så kan en blind se at han ikke er så ryddig, så jeg forkastet tanken og spurte om han lette etter noe. Da fikk jeg bare et slags grynt til svar. Så stod han liksom der en stund og kikket på at jeg lagde mat, noe han gjorde dagen etter også. Da var han veldig interessert i å se hvordan kyllingpakken jeg hadde kjøpt så ut på undersiden, og så spurte han om det var kylling.

På det fine husmøtet vi hadde, satt Viggo og spiste pizza og så litt ut som han sov. Jeg tror han ikke fikk med seg så mye av det Kim Georg og Hans (som Kim Georg har karakterisert som at har støv på hjernen) sa om vaskeregler og lufting.