Genialt genitalt

I butikken jeg jobber i, er det ikke alltid like mye å gjøre. Da er det kjekt å ha store vinduer ut mot gata hvor man kan stå og kikke på folk, og kommentere dem litt innimellom hvis de er ekstra rare.

Og så har vi diskusjoner om altmulig rart. Igår diskuterte vi det å studere når man strengt tatt har blitt for gammel til å ha noen nytte av det, hvis man for eksempel er over 50-60. Alle fag på universitetet har sånne raringer som alltid sitter helt foran. Det var en hel haug 70-åringer på kunsthistorie som satt og spurte foreleseren om ting hele tiden, som ingen andre kunne høre, og som ingen hadde interesse av.

Det er klart at de over 50 skal få lov å studere. Som mitt familimedlem på over 60 gjør, hun tar stadig vekk nye fag som hun må lese på og ta eksamen i. "For å sjekke om jeg har blitt senil" som hun sier. Istedet for å sitte og kule'n som jeg ville gjort og være senil og uskolert og glad. Vel, vel, hver sin lyst. Det temaet som kom opp på jobb igår, og som jeg syns ganske ofte kommer opp blant folk (som kanskje ikke har studert så mye), er:

Man kan tippe over hvis man leser for mye.

Det fins mange eksempler på genier det har tippet over for. For eksempel er det visstnok en mann i Åsane (eller var det Nesttun), som går rundt og babler konstant. Han er visst egentlig professor, før kunnskapsbegeret ble fullt og sprengte hjernen på den stakkars mannen. Og da jeg gikk på videregående tok jeg et kveldskurs i norsk, for å få studiekompetanse. Det var åpent for alle, og en av de som hadde meldt seg på, var en av de det hadde tippet over for. Det var det iallfall rykter om, og han ble kalt for dinosaurmannen fordi han gikk sakte og klønete som en dinosaur. Han hadde visstnok vært et fysikk- og mattegeni, som hadde tenkt for mye uten kalkulator. Norsk lå nok ikke for han nei, da vi skulle analysere Mykle, kom det mye snodig ut av den genimunnen. Hans måte å analysere på, var egentlig bare å lese direkte opp fra boka med et halvt minutt mellom hvert ord. Alle satt høflig og hørte på, og turte ikke si noenting.

Det jeg lurer på, er om man kan lese for lite, og så tippe under. Hvis man aldri leser noe eller bryner hjernen på andre måter, kan man plutselig bli et geni da? Det må jo være sånn at hvis man tenker for mye, kan man bli dum. Den naturlige motsatsen er: Hvis man tenker for lite, kan man bli et geni.

Til slutt: En av mine lure og beleste samboere har hengt opp klær igjen.