Idag var jeg snill med en gammel mann. Først hentet jeg en stol til ham, fordi han nettopp hadde snakket i 5 minutter om hvor dårlig behandlet han ble av legen sin. I en alder av 87 år var han blitt så tungpustet, men tror du de idiotiske legene klarte å få ham frisk? Neida. Så jeg syntes jo synd på mannen da, og fikk ham til å sette seg ned for han var jo så dårlig til bens. "Det er helt fårfærrrrdelig" sa mannen. Så da gikk jeg like godt og hentet tingene han skulle kjøpe for han, så han kunne sitte der med den dårlige helsen sin og de 44 tablettene han måtte ta hver morgen (en skam). Jeg løp opp og ned trappene og uffet med han og sa at vi nok var utsolgt for den ene tingen han skulle ha, og da var det som om han plutselig ikke var noe tungpustet i det hele tatt. Jeg var et udugelig kvinnfolk og det var elendig service og så så dyrt det var! Så kjeftet han og smalt og til slutt sa han at jeg ikke hadde noen anelse om hvor heltemodige sånne som han var, og at han var en utdøende rase.
Jepp, det var dagens solskinnshistorie.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
2 comments:
Fy søren. Du skulle slått ham i hodet med stokken. Det kan du godt få gjøre på meg hvis jeg blir så egoistisk og selvsentrert på mine gamle dager!
Ja, jeg tenkte litt av hvert i mitt stille sinn. Du kan godt slå meg i hodet hvis jeg er selvsentert og ekkel, og du trenger ikke ventet til jeg er på dødens rand.
Post a Comment