En kulinarisk reise rett før orkanen "Per" herjet vilt og sørget for at luksusbåter forliste og trær falt ned. Paraplyer vrengte seg.

Det har vært en strålende helg på alle måter. Som en lysfontene som sprer lys med lysets hastighet, i rosa og mintgrønt. Jada, vi koste oss sånn atte, jajjjjaja.

Igår ble det take-away på den asiatiske restauranten i skostredet, og det var en snodig opplevelse. Jeg hadde nemlig lest i BT eller noe at den skulle være så bra, med thailandske supper og annet snaskens. På utsiden så det litt stengt ut, men siden det stod på skiltet at det hadde vært åpent et par timer, så gikk vi inn. Det satt noen mannfolk rundt et bord, og alle sammen snudde seg da vi kom inn. En veldig forskrekket dame stod bak disken, som om det siste hun hadde ventet, var at det skulle komme folk. Det minnet litt om et familieselskap.
"Har dere takeaway?" spør jeg. "Vi har bare kylling i karri", sa damen, så da ble det det. Jeg lurte jo litt på hvor alle de thailandske suppene var, da men. "10 minutter", sa damen.

Etter 10 minutter kom vi tilbake, alle mennene rundt bordet snudde seg igjen, og da sa damen "10 minutter, vent litt". Så vi satte oss ved et bord, og damen spurte om vi ville ha kaffe, og det ville vi jo. Det varte og det rakk, og det kom ingen kaffe og ingen kylling i karri, så da begynte vi å studere bildene på veggen. De var veldig fine, hundevalper og alskens. Damen jobbet som en hest inne på kjøkkenet, og da det endelig så ut som det skulle skje noe, så slepte en av mennene seg bort etter litt kaffe til oss. Da var maten endelig ferdig. Damen gjentok mange ganger at det var salat i posen, og at det skulle komme pizza på menyen også. "Fint", sa vi.

Da vi kom hjem fikk vi latterkrampe av den rare maten: En klump med kylling med bittelitt saus, og masse tørr ris. Da vi skulle helle salat fra posen, var det en stor haug med agurk i skiver, og en stor haug med gulrøtter i skiver, og bittelitt kinakål og mais. Nam nam.

Ja slik kan det være å kjøpe take-away i regnbuebyen.