Som min farmor ville sagt. Der jeg trener er det TV'er på alle bauger og kanter, og jeg glor og glor siden jeg ikke har tv hjemme. På tvNorge er det en serie jeg ikke fikk med meg tittelen på, men det handler om en dyrepark i fortiden, men deler av handlingen er fra nåtidens Australia (tror jeg). Den er laget som en dokumentar. Hovedpersonen minner sterkt om krokodillemannen, med kone og kamerateam og alt.
- Nåtid: Mannen står ved en elvebredd og gauler om at det bobler i vannet og roper "this is a huge one" og sånt, og plutselig spretter det opp en animert kjempekrokodille som tydeligvis har rømt fra urtiden. Kjempekrokodillen kryssklippes med mannen og vagger avgårde på en utrolig fake måte, og mannen blir "nesten" tatt, men kommer seg unna i siste liten, og så får de heldigvis kjempekrokodillen tilbake til urtiden, gjennom en tidstunnell som ser ut som den er laget på en hjemmePC, med fadet lys og røyk.
- Urtid: En dyrevokter kjører rundt i en jeep, og snakker "helt naturlig" til kamerateamet. "Kona mi ble holdt våken av sabeltanntigrene i natt, en flygeøgle var løs, thesaurusungene måtte få veterinærhjelp og de der borte spiser oss ut av huset" (peker på noen kjempedinosaurer). Så kommer det plutselig en slags stor øgle som ser ut som noe fra en barnefilm og hopper opp på mannen, som skriker og må kjøre sikksakk mellom dinosaurer og urtidstrær, og hele tiden kommer han såvidt unna dinosaurene. Av en eller annen grunn er mannen og dinosaurene nesten alltid på forskjellig bilde, og dinosaurene ses bare på avstand. Men action, det er det iallfall mye av.
- Plutselig hopper vi over til kjempekrokodillen igjen, det kan virke som de er veldig fornøyde med krokodillen, så da må den brukes mye. Mannen står og vifter med et kjøttstykke, det bobler i vannet igjen, og så må mannen løpe IGJEN. Til slutt, etter mye drama og kryssklipp, er krokodilleøgla nede i vannet igjen, og mannen kan puste lettet ut. "Puh, den føler seg trygg under vann, og blir der i en halvtime". WHAT?
- Vi hopper over til en annen actionfylt kryssklipp-dokumentarisk scene. Her orket jeg ikke mer og stirret heller intenst på den dingsen som viser hvor lenge man har løpt.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
5 comments:
Jeg så en episode der de reddet en skadet mammut fra den visse død ved å våke over den om natten, jage vekk ulver, hyener eller sabeltanntigre og neanderthalere, lokke den med seg inn i tidstunnelen og ta den med til nåtiden, hvor de har veterinærer som kunne fikse den. Veterinæren fikk det ikke til, og de måtte dra tilbake via tidstunnelen til mammutalderen for å observere hva mammutene spiste. På dette tidspunktet switchet jeg over på noe annet. Jeg får vel aldri vite hvordan det gikk til slutt. Men jeg tror det gikk bra. Det var litt sånn feelgood-vibber over det hele.
Jeg sier da også himmel og hav. Er det en gammeldameting?
Men jeg har jo ikke tv heller da...
Veldig feelgood urtids-naturprogram hvor ingen blir skadet. Men så stressende. Torill, det er godt at du ikke orket å se hele heller, jeg tror hjernen etser sakte bort ved å se på sånt.
Himmel og hav er et godt, gammelt uttrykk fra Tromsø. Er det vanlig å si i hele Nord-Norge, frøken figen? Jeg skulle gjerne begynt å si det, men det klinger ikke like bra på østlandsk dessverre...
og forresten så syns jeg at ting som har vært kjeringete lenge slutter å være kjerringete hvis det bare går lang nok tid- akkurat som med navn. Hvem ville kalt ungen sin for f.eks. Edgar på 80-tallet? Ingen! Men nå? Kanskje ikke så mange, men noen!
Snart blir det skikkelig stilig å dunke i taket!
eeeeller...så er det vi som plutselig SYNES det er stilig å kalle ungen sin edgar, fordi vi er kjerringer......
Post a Comment