Hår for får!

Jeg er en slags sau. Jeg har ikke så innmari mye krøller, men jeg vil allikevel ofte karakterisere meg som en slags sau. Det kan føyes til på lista fra igår, men jeg vet ikke helt i hvilke situasjoner jeg er mest fårete. Jo, hos frisøren er jeg ganske sau. Idag hadde jeg altså time der, som jeg gikk på selv om jeg er forkjøla, for det kan vel ikke bli verre uansett, ikke sant?

Heldigvis var det ikke den brune jyplingen som brukte navnet mitt som skulle klippe meg, men en jente som var minst like bleik som meg. Jeg har gitt opp å få noen frisyre som sagt, så jeg sa bare "klipp". Så lurte hun på om jeg ville ha pannelugg, noe de alltid pleier å si at jeg ikke kan ha. Men det turte jeg ikke, siden alle de andre har sagt at jeg ikke kan ha det. Selv om det er det fineste jeg vet. Så virket det som om hun faktisk brydde seg om hvordan jeg skulle bli på håret, noe de heller ikke pleier å gjøre, de pleier å stå og flørte med andre frisører og å klippe på måfå her og der.

Så sa frisøren: "Det er jo ikke så slitt, dette". Det var uventet, det var jo positivt. Jeg er vant til at de oppfører seg som om jeg like gjerne bare kan barbere alt av. Så sa frisøren at jeg kledde midtskill, og at det ikke er så mange som kler det. Hva!!! Et kompliment! Så satte frisørdamen på Roky Ericson, istedetfor den ekle chilloutmusikken som stod på. Det syntes jeg var fint. Og vet du hva, da fikk jeg sørenmeg en brent Roky Ericson-cd med meg hjem! Snill, snill frisør!

Jeg har aldri opplevd maken i mitt liv. Selv om jeg fortsatt ikke er så fornøyd med håret mitt, så er jeg utrolig fornøyd, og har fått tilbake troen på menneskeheten.