Idyll

Nå har jeg vært en tur i Porsgrunn der jeg ble født. Her er det jammen meg rart. Jeg tror at enten har jeg mista hukommelsen, eller så har jeg bare glemt hvor rart det er her. Først og fremst så glor alle veldig på hverandre. Det er viktig å få med seg hvem som er ute og går (eller kjører, da) til enhver tid. Alle gamle menn har skinnjakke. Alle gamle damer har beige klær. De unge er mye mer harry enn jeg huska, og det er mange utesteder her, og mange drikker øl før klokka 12 om formiddagen. Jenta bak disken forstod ikke at flytende sjokolade på softisen (i kjeks) ikke betyr sjokoladesaus, men sånn sjokolade som stivner. Da sjokoladesausen rant som en gal saus ned på hendene mine var det en mann som sa at jeg måtte gå på kurs i softis-spising. To ganger sa han det. I butikken sa de at det var for tidlig å grille da jeg skulle kjøpe grillkull. Da jeg skulle kjøpe filmrull i fotobutikken, engasjerte alle de tre ekspeditørene seg. Jeg fikk dessverre ikke sett mannen som har tourettes og som sier "Dametruser og strømper, deilig" på min korte visitt. Jeg så en fyr i en bitteliten cowboyhatt, en mann som holdt av et kafébord ved å vippe stolen mot bordet, og det går bare dårlige filmer på kino enda det er 5 saler. Jeg så dessuten tre japanere som gikk midt i veien med kofferter og skrålte, og på torget var det mange torghandlere men ingen kunder.