Gaggagagggaagagg

Det er noen som prøver å selge meg en kaffemaskin. Jeg vil ikke si hvem det er, men en person i min nærleik tror at hvis jeg bare blir proppet ørene fulle nok med prat om kaffe, så vil jeg tilslutt kjøpe denne fantastiske kaffemaskinen. Den lager ikke noe søl og den kan tilogmed lage koffeinfri kaffe, tenke seg til. Den koster bare noen tusenlapper. Den er verdens beste. Den lager den mest eksklusive kaffe.

Jeg har allerede kaffemaskin og den kosta slettes ikke noen tusenlapper, og jeg er veldig fornøyd, og jeg kan lage både koffeinfri kaffe og all den kaffen jeg måtte ønske i den. (jeg hater koffeinfri kaffe, men jeg kunne laget det hvis jeg ville.) Og så har det seg sånn at jeg er veldig glad i å drikke kaffe på kafé. Derfor bruker jeg ikke den kaffemaskinen jeg har så veldig mye, heller.

Hver dag i en uke, minst, har jeg hørt om denne kaffemaskinen. Hver dag har jeg høflig avslått. Hvor lenge skal man være høflig egentlig? Kommer jeg til å bli hjernevasket til slutt? Tror denne personen at deler av hjernen min er laget av brød? (det er faktisk tilfelle, men det er ikke vanlig brød, det er et slags ekslusivt sukkerbrød som ikke smuler og som bare koster noen tusenlapper)

Jeg skal finne på noe å prøve å selge tilbake. Det skal ikke være nyttig. Det skal være dyrt. For eksempel:
- sjokoladeabonnement på mintsjokolade laget i alpene laget helt uten sjokolade men med en sjokoladeerstatning som har hele 2% mindre fett enn vanlig sjokolade (men med en merkelig bismak) (den venner du deg til etter bare 2 eksklusive måneder)
- dorullnisser med antikvitets-status (dvs eldre enn 30 år, tror jeg, bruttern sine kan funke isåfall)
- kjolen som Marilyn Monroe gikk forbi dagen før hun døde
-